Mexican Hat, Utah

Turen vidare frå Moab gikk til en bitteliten ranch midt ute i ørkenen. Dette var Betty og Rusty's cowboycamp. Her slo vi opp telta våre og gjorde vårt beste for å ikkje få all sanden inn i telta, men det var håplaust. Vi var stranda der, midt i ingenmannsland i nesten tre dagar uten dusj og med en primitiv utedo. Men vi var alle i samme båt, og alle lukta like fælt, so det var egentlig ikkje noke å bry seg med. Det var selfølgelig ikkje alle som syntest dette var noke stas, men dei måtte pent finne seg i det. Vi var på en totimers ridetur i solnedgangen, og når en ikkje er herda i baken for slikt, var to timar meir enn nok i salen. Men det var en fin tur, der vi reid forbi Mexican Hat i solnedgangen, eit lenge brukt landemerke for ensomme cowboyar. Om kvelden stod Betty og Rysty for fin underholding med sang og gitarspeling og litt "småkjekling" dei imellom. Dei fortalde mange gode historier som dei hadde samla seg opp gjennom tida dei hadde levd ute blandt krøtter og prærieulv. Det var utrulig koselig å sitte rundt leirbålet å høyre på dei, ei fin avslutning før vi skulle reise vidare til indianerland.